Om meg

I Norge hadde jeg livet du egentlig skal ha.

Fast jobb. Grei lønn. Rutine. Vinter. Orden.

Og, som mange nordmenn, tok jeg hvert år et fly til Gran Canaria for å slippe litt unna kulden.

I begynnelsen var det bare det.

Sol. Strand. Hvile. En uke for å puste.

Så reiste jeg hjem igjen.

Helt til det skjedde noe i 2006.

Dagen kom da jeg skulle pakke kofferten… og jeg ville ikke.

Det var ingen stor filmscene. Jeg solgte ikke alt. Jeg brente ingen broer. Jeg sa ikke: «nå starter jeg et nytt liv».

Jeg skjønte bare at hvis jeg reiste tilbake til Norge, forlot jeg noe som allerede føltes som mitt.

Og da oppdaget jeg Gran Canaria som ikke finnes i brosjyrene.

For å bo her er ikke det samme som å komme på ferie.

Jeg måtte lære spansk fra bunnen av. Forstå det spanske byråkratiet. Finne jobb. Få venner. Gjøre feil. Spørre. Gjøre feil igjen. Og lære meg å leve på en øy som mange turister bare kjenner fra stranden.

Jeg var ikke turist.

Jeg var innvandrer.

Og det endrer alt.

Sakte men sikkert sluttet Gran Canaria å være «øya der jeg bor» og ble hjemmet mitt.

I dag kjenner jeg øya på en annen måte.

Jeg vet hva det faktisk koster å bo her. Jeg vet hvilke områder som passer for en nordmann og hvilke som ikke gjør det. Jeg vet hvor du får hjelp, hvilke papirer som pleier å gi problemer, hvordan hverdagen fungerer – og hva ingen forteller deg før du kommer.

I årevis har mange landsmenn stilt meg de samme spørsmålene:

Og jeg skjønte noe veldig enkelt:

Det fantes mange nordmenn som var interessert i Gran Canaria, men lite klar, nyttig informasjon skrevet innenfra.

Slik ble GranCaNytt til.

Ikke som et stort forretningsprosjekt.

Men som et behov.

En norsk avis for deg som bor på Gran Canaria, for deg som kommer hvert år – og for deg som vurderer å ta spranget.

Med ekte nyheter. Nyttig informasjon. Og et ærlig blikk på øya.